© 2017 Teknopilot

Elin Festøy / Media articles / Norwegian

Hysj, norsk spillutvikling er i verdensklasse

- 10. februar 2017

Norge har kompetansen og kreativiteten som skal til for å gjøre det bra i den internasjonale spillindustrien. Den dårlige nyheten er at miljøet er lite kjent blant norske investorer.

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 10. februar 2017.

Funcom slapp sist uke tilgang til en tidlig versjon av spillet «Conan Exiles». Det gikk overraskende bra – det Oslo-utviklede spillet ble ett av de mest omtalte spillene globalt, både i bransjen og blant spillere. Nå  sprer Funcom-iver seg også blant aksjeinvestorene igjen. Børsnoteringen gir Funcom stor oppmerksomhet, men det er ikke det eneste spennende norske spillselskapet.

Selv om norsk spillutviklerbransje i liten grad ber om synlighet, så fortjener mange spillstudioer langt mer interesse fra både presse og investorer. Norske utviklere produserer spill på høyt internasjonalt nivå. Mange av de titalls dataspillene som ble lansert i fjor fikk rosende anmeldelser i internasjonal presse. D-Pad Studio fra Bergen klarte kunststykket å krone en ti år lang utviklingshistorie med å få spillet «Owlboy» inn som det syvende beste PC-spillet i 2016 på den aggregerte anmeldertjenesten Metacritic. Det er som om en norsk actionfilm skulle danke ut alskens Hollywood-produksjoner.

Bergenserne har ikke offentliggjort antall nedlastinger, men annonserte for et par uker siden at salget har gått så bra at de for første gang i karrieren kan unne seg å donere til et godt formål. Og hva er det da de prioriterer? De har donert 85.000 kroner til Norges mest kjente game jam-konsept «Splash», som i fjor samlet spillutviklere fra hele 21 nasjonaliteter til kreativ workshop på Hurtigruten. Donasjonen sier en del om kulturen i spillbransjen.

Sett utenfra, i et land hvor folk flest er veldig opptatt av å komme seg tidlig fra jobb på fredager, kan slike game jams hvor man tester ut rare, artige og unike spillideer fremstå som naive. Det er unge mennesker som bruker ulønnet fritid på å lage småspill som ikke vil bli lansert. Hvis man ser forbi mangelen på stive jobbantrekk, så oppdager man at treffene er en svært strategisk investering i innovasjon. Spillmiljøet har et unikt fokus på kunnskapsdeling og samarbeid. For dette er en bransje som lever på de gode idéene. Kron-eksempelet kommer fra Finland. Der ga selskapet Rovio ut over 50 spill på tre år for å komme seg ut av en presset økonomisk situasjon. Med sin 52. spillidé traff de blink. Det var spillet «Angry Birds», hvor man skyter sinte fugler med sprettert, som som nå er lastet ned over to milliarder ganger.

Treffer man med en hit (uavhengig av om det er med sprettert) så kan inntjeningen bli astronomisk. Spillbransjen blir en stadig mer dominerende del av den internasjonale underholdningsindustrien. I dag omsetter den globale spillbransjen for 830 milliarder norske kroner årlig. Bare i Norge ble det omsatt spill for 1,9 milliarder i 2014, mens norske spillselskaper hadde en totalomsetning på rundt 330 millioner samme år. Norge har kompetansen og delingskulturen til å gjøre det godt på det internasjonale markedet. Det er vanlig for norske spillstudioer å hjelpe hverandre med kompetanse, finansiering, søknadsprosesser og nettverk – fordi man ser det som en styrking av norsk spillutvikling. Ønsket om å spille hverandre gode på et internasjonalt marked er sterkt. I dag er det mer naturlig for norske utviklere å dra på Game Developers Conference i San Francisco eller Unity Game Connection i Paris enn å snakke med potensielle norske investorer.

Den dårlige nyheten er at spillmiljøet er forsvinnende dårlig kjent blant norske investorer og at det trengs kompetanse innen markedsføring og oppskalering for å klare å ta ut markedspotensialet til innholdet som blir produsert. Denne kompetansen kan i liten grad bygges av norske spillstudioer, som alt for ofte består av 3-5 spillutviklere på en diett av knekkebrød, skaperglede og innbitt optimisme.

Norske myndigheter har alt begynt å nevne dataspillbransjen som del av «den nye oljen» og Innovasjon Norge kjører for tiden et pilotprosjekt hvor de gir spillselskaper oppfølging på markedsføring og internasjonalisering. De har også erklært at de vil gjøre aktive tiltak for å lære opp norske investorer i dataspillbransjen. Både nærings- og kulturminister støtter opp og selv kongeparet var med på dataspill-tur til Finland i fjor. Danske Egmont startet i fjor spillfondet Nordisk Film Games som skal investere flere hundre millioner i nordiske spillselskaper. De frister for tiden norske selskap med langsiktige minoritetsinvesteringer for å lære seg bransjen. Jeg håper norske investorer tar hintet og kommer etter.