© 2017 Teknopilot

Elin Festøy / Media articles / Norwegian

Kickstart eller full stopp

- 10. juni 2017

Folkefinansiering har utviklet seg til å bli et krevende verktøy som både kan knekke og løfte et prosjekt.

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 10. juni 2017.

Disruptiv, digital utvikling er normen mer enn unntaket for tiden. Toget ledes an av nettverksøkonomien og de sosiale nettverkene som med lave transaksjonskostnader gir store markedsmuligheter for langt flere. Internett byr også på nye ressurser gjennom folkefinansiering, eller crowdfunding, via plattformer som Kickstarter og Indigogo med flere.

 Muligheten for å samle inn små beløp fra veldig mange har ikke bare ført til at Bernie Sanders ble en overraskende tøff utfordrer i den amerikanske valgkampen. Det har gitt finansiering til storfilmer som hadde fått nei av Hollywood, ga Palmer Luckey finansieringen til å starte den nye VR-bølgen med Oculus Rift-brillene og har gitt opphav til noe nærmest absurde suksesser. Som kortspillet «Exploding Kittens», som er støttet av 219.000 personer verden over.

Det høres ut som den perfekte partneren til dagens digitale entreprenørånd. For med folkefinansiering kan man omgå portvokterne som styrer de tradisjonelle finansieringskildene og har som jobb å plukke ut prosjekter de tror markedet vil like. Det er ikke sikkert de hadde sett med iver på spillidéen om eksploderende kattepuser – eller forstår ditt geniale disruptive prosjekt. Og alle analyser peker da også på en enorm vekst innen folkefinansiering. Det er mange nettbrukere verden over som ønsker å støtte innovative prosjekter.

Det virker befriende å kunne slippe å selge inn idéen sin til profesjonelle, kritiske og kanskje også en smule arrogante portvoktere, for heller å gå ut og snakke direkte til potensielle kunder. Slik fungerte det da også i de første årene. Ivrige gründere kunne ha flaks og få stor suksess med ganske enkle prosjektpresentasjoner. Men dessverre, det idealistiske tidsvinduet er i ferd med å lukkes.

Folkefinansiering har utviklet seg til å bli et krevende verktøy som både kan knekke og løfte et prosjekt. Da vi i vår fortalte at vi skulle folkefinansiere vårt mobilspill-prosjekt, fikk vi innstendige advarsler fra andre norske spillselskaper med erfaring fra liknende innsamlingsaksjoner. Fallhøyden er enorm. Hvis man mislykkes, har man i prinsippet bevist for åpen scene at man ikke er i stand til å selge inn produktet sitt til markedet. Det kunne ha ødelagt for hele spillet. Samtidig, hvis man lykkes, har man bevist at det finnes et marked for ideen. Og at man er i stand til både å finne riktig budskap og til å gjøre en krevende markedsføringskampanje. 

Crowdfunding er rett og slett gått fra å være en mulighet for tidlig prosjektfinansiering til å bli et verktøy for «proof of concept». Ironisk nok kommer portvokterne da igjen på banen. Det å kunne slå i bordet med en vellykket kampanje med mange støttespillere gjør inntrykk på tradisjonelle finansieringskilder og ellers skeptiske journalister. En vellykket innsamlingskampanje kan være markedsundersøkelsen man trenger for et godt, gammeldags gjennombrudd.

Ut over dette er det stort sett ikke penger å hente. De fleste kampanjer på Kickstarter ligger for tiden på et resultat på omlag 10.000 dollar, noe som knapt kan forsvare den store jobben en veldrevet kampanje krever. Den kan lett ta hovedoppmerksomheten til et team i månedsvis.

Men bevares – det er mange kampanjer som trekker inn mer. De består i dag i stor grad av forhåndssalg av dyre og innovative produkter. Hvis man er i en tidligfase av prosjektet kan selv en suksess utgjøre en stor risiko på grunn av den store faren for feilbudsjettering og påfølgende leveringsproblemer.

Så hva skjer så med folkefinansiering? Svært mange forbrukere liker følelsen av å ha oppdaget et innovativt prosjekt og tanken på å være en heroisk fødselshjelper for en gode idé. Vi ser nå en tydelig trend mot at gründere bruker plattformen til markedskampanjer av produkter som i prinsippet er ferdige. Disse kampanjene gjør det til tider fantastisk bra. Norske Linjer Leather Goods er et lokalt eksempel. Første kampanje hentet inn 2,9 millioner fra rundt 1000 veskekjøpere på Kickstarter, mens kampanje nummer to med nye veskemodeller endte med 3,2 millioner i april i år.

Tiden hvor man kunne kaste seg spontant i gang med en kampanje og håve inn millioner synes likevel å være over. Men det er kanskje også et sunnhetstegn. Folkefinansiering er et fantastisk verktøy for alle som har gjort hjemmeleksen sin og forstår marked, målgruppe og hvilke budskap prosjektet trenger. Da kan man komme fra «ingensteds» og på egenhånd skaffe seg et håndfast bevis på at prosjektet man har er liv laga. Og skulle man ikke få det til, så har man kanskje spart noen år av sitt liv ved å få avklart tidlig at man ikke evner å begeistre andre for det man tror på selv. Det kan jo også være et nyttig resultat.